Opprinnelsen til distribusjonstransformatorer kan spores tilbake til utviklingen av vekselstrømsystemer (AC). Det ble oppdaget at lang-kraftoverføring ved bruk av lav spenning resulterte i betydelige tap, noe som nødvendiggjorde en enhet som var i stand til å «trappe opp-overføring-og trappe ned». Etter hvert som det elektromagnetiske induksjonsprinsippet til transformatorer ble modnet, begynte prototypetransformatorer å dukke opp i tidlige kraftsystemer for å løse spenningskonverteringsproblemer, og la grunnlaget for utviklingen av distribusjonstransformatorer.
Med den kontinuerlige utvidelsen av strømnettet og den raske veksten i urban og industriell etterspørsel etter elektrisitet, utviklet distribusjonstransformatorer seg gradvis fra enkle strukturer til standardisert utstyr. Når det gjelder materialer, gikk de fra tidlige vanlige jernkjerner og kobbertråder til kald-valsede korn-orienterte silisiumstålkjerner og kobber/aluminiumsviklinger med høy-ledningsevne. Strukturelt utviklet de seg fra åpne strukturer til olje-forseglede strukturer, noe som forbedret isolasjonsytelsen og driftssikkerheten. I løpet av dette stadiet begynte distribusjonstransformatorer å bli mye brukt i urbane kraftdistribusjonsnettverk.
Utviklingsfokuset for distribusjonstransformatorer skiftet til høy effektivitet, energisparing og intelligens. Den kontinuerlige modningen av design med høy-effektivitet, lite-tap, amorfe legeringskjerner, miljøvennlig isolasjonsolje og transformatorteknologi av tørr-type forbedret energieffektiviteten og sikkerheten deres betydelig. I mellomtiden, med utviklingen av smarte nett, har distribusjonstransformatorer begynt å integrere nettbasert overvåking, fjernkontroll og tilstandsdiagnosefunksjoner, og realiserer transformasjonen fra "passiv drift" til "intelligent drift", og applikasjonsomfanget har blitt ytterligere utvidet til ny energitilgang og distribuerte energisystemer.

